YTTERSØFAKTA-EIENDOM
REGULERINGSPLAN OG FREDNING
Hovedhuset ble fredet i 1923 etter Lov um bygningsfreding.
Ca.23 mål areal rundt den fredede hovedbygningen ble fredet
etter Kulturminneloven i 2002 for å forhindre uvettig nedbygging
av den fredede hovedbygningens nærområder. Områdefredningen
omfatter både eiendommen Yttersø gård og arealer rundt denne
eiendommen. Arealene rundt eiendommen ble innløst av Larvik
kommune etter fredningen, etter avtale med Miljøverndepartementet.
Kjøpesummen ble bevilget av Stortinget i statsbudsjettet for 2003.
Gjennom fredningen sikres gårdens nærmeste omgivelser mot
utbygging og tiltak som er i strid med fredningsformålet.
Frem til 2006 var eiendommen regulert til industri.
Gjennom reguleringsplan egengodkjent i 2006 ble arealene
rundt regulert til formål friområde og eiendommen Yttersø gård
til kombinert formål bevaring, næring og bolig med mulighet til
å gjenoppføre bygningsmasse som har tilhørt lystgårdtunet.
Reguleringsplan Yttersø gård og friområde - kart
Reguleringsplan Yttersø gård og friområde - bestemmelser
Reguleringsplan Yttersø gård og friområde - tegnforklaring
Fredningsvedtak med bestemmelser og bakgrunn
Å EIE ET FREDET HUS
Totalt er det ca. 1500 fredede våningshus i Norge. Fredning betyr
høy status. Få bygninger er forunt å oppnå en slik status som viktig
nasjonalt interessant kulturminne. Fredning er et uttrykk for at bygningen
har helt særegne kvaliteter og representerer noe unikt og sjeldent. Eiere
av fredede bygninger står først i køen når offentlige tilskudd til utbedring
deles ut. En egen post på statsbudsjettet er viet istandsetting og
vedlikehold av fredede kulturminner.
KART - LUFTFOTO
Kart / Luftfoto: Yttersø med omgivelser og tun
OPPMÅLINGER OG SKISSER
Bygningene ble oppmålt første gang i 1993/1994.
På grunnlag av bygningsundersøkelser og oppmåling
ble
det
laget rekonstruksjonstegninger av den opprinnelige bygningen.
Disse ligger til grunn for restaureringen av hovedbygningen.
Skisser som viser planløsningen i dag:
Hovedhus - grunnplan skisse
Hovedhus - hovedfasade skisse
Skisseforslag til rekonstruksjon av park og tun:
Forslag - park og tun skisse
Antikvarisk oppmåling av bygningene før de ble tilbakeført/restaurert
samt rekonstruksjon som dannet grunnlaget for restaureringen:
Hovedhus grunnplan oppmåling før restaurering 1993
Hovedhus grunnplan rekonstruksjon 1820
Hovedhus tverrsnitt av værelser
Hovedhus oppmåling diverse detaljer
Sidebygning oppmåling planer 1 og 2 etage 1993
Sidebygning oppmåling fasader 1993
Sidebygning rekonstruert fasade øst
INTERIØRFOTO
Hovedhuset på Yttersø gård ble bygget ca. 1817 som lystgård med fokus
på selskapelighet og representasjon. Byggherre var Johan Fredrik Sartz,
medeier i en av Norges største eiendommer - det gamle Laurwigen grevskab
deriblant Fritzøe Jernverk. Den neste eieren av grevskapseiendommene var
familien Treschow (Yttersø fra 1847). Ved restaureringen av interiørene har
eierne lagt vekt på autentisitet og bevaring av alle detaljer fra perioden
1817-60.
Samtidig er det installert skjult elektrisk anlegg i alle rom, og moderne fasiliteter
er innpasset for å unngå konflikt med opplevelsen av det historiske huset.
Interiørene er unike blant privateide hus i norsk sammenheng da bare
forvaltergården på Blåfargeverket i Modum er like gjennomført restaurert.
Opprinnelige overflater er avdekket, det er produsert tapet i nøyaktig
håndtrykket kopi. All maling er blandet for hånd med bruk av tørrpigmenter
og linolje. Interiørene bærer preg av det håndgjorte og opprinnelige.
Fargene er kopiert etter de eldste funnene fra 1850-tallet. Husets interiører
bærer gjennomført preg av Biedermeierperioden (1820-60).
Se forøvrig reportasje i Maison Interiør for februar/mars 2007.
Fotografier av interiører. Serien vil kompletteres etter hvert:
Fotoserie: Interiører i hovedbygningen
Enkeltbildefiler:
Fasade - Interiør1 - Interiør2 - Interiør3
Interiør4 - Interiør5 - Interiør6 - Interiør7
Interiør8 - interiør9 - Interiør10 - Interiør11
Interiør12 - Interiør13 - Interiør14 - Interiør15
Interiør16
YTTERSØS TUN
Tunet dannes av hovedbygget mot sør og sidebygningen mot vest.
Det er mulig å gjenreise den delen av sidebygget som ble revet
i 1950-årene, det lille våningshuset som dannet tunets nordside og
kjelleren som avgrenset mot øst. Syd for hovedhuset er restene av
et større parkanlegg som kan gjenoppføres innenfor
fredningsbestemmelsene.
Se bilder av tunet her
(trykk ENTER for å skifte bilde)
LANDSKAP
I Yttersø gård er omgitt av et friområde som buffer mot næringsbygg.
Gården ligger også i umiddelbar nærhet til Elvestien langs Lågen - en
vandrerute som i sør er planlagt knyttet til Kyststien og på nordsiden
knytter gården til et større friareal langs Lågen - helt opp til Bommestad bro.
Friområdet umiddelbart til gården skjøttes av larvik kommune og på sikt
er det etter avtale med Miljøverndepartementet planlagt fiskebrygge
og bademuligheter. På vestsiden ligger Riksvei 40 med friarealer
vestenfor, deriblant tur-og sykkelvei til bydelen Nanset/sentrum.
Langs Riksveien er gang og sykkelvei til "Øya" med butikker
og kjøpesentre. Rett nord for gården er Larvik brannstasjon.
Se bilder fra friområdet her
(trykk ENTER for å skifte bilde)
OFFENTLIGE AVGIFTER
Ved utbygging av tunet kan påløpe offentlige avgifter ved vann og kloakk.
Avgiftene finnes her på kommunens hjemmeside:
Avgifter offentlig vann og kloakk
EIENDOMSSKATT
Larvik kommune har ikke eiendomsskatt
VANN AVLØP OG FIBEROPTISK KABEL
Kommunalt ledningskart
FIRMAER OG HÅNDVERKERE
som har vært involvert i restaureringsprosessen
Oversikt
