Untitled Document

På et nøyaktig uttegnet kart fra 1688 er de fleste tomter i Hovedbyen som er avmerket på et senere kart fra 1820 allerede definert. Hovedbyens viktigste bebyggelse lå langs den buede stranden ved nåværende Storgata og Kirkestredet da Larvik fikk privilegier som kjøpstad i 1671. Skipsfarten var den viktigste inntektskilden med det som da krevdes av brygger og opplag. En stor brann i 1792 utslettet mesteparten av byen. I dag er den aller eldste bebyggelsen konsentrert i områder dit brannen ikke nådde; på Tollerodden, i Kirkestredet og selve Herregården. Strandgaten på Torstrand kan også romme bebyggelse fra 1600-tallet, mens Steinane brant helt ned."

Slik innleder Lars Jacob Hvinden-Haug sin kulturminneanalyse. Fokus på Torstrand viser at bydelen har en viktigere historie enn folk flest har vært klar over. På 1600-tallets Torstrand bodde fattig og rik. Området kunne fremvise bygninger av Tolleroddens format såvel som fattigslige fiskerhytter.

På østsiden av Torstrand renner Lågen ut i havet, mellom Vestre og Østre Halsen. Lågen var fra gammelt av en viktig fløtningselv og handel med tømmer til utenlandske oppkjøpere foregikk der. En av Norges rikeste trelasthandlere på 1600-tallet bodde på Undersbo. Fra ca 1600 og frem til 1650-årene var Yttersø tollerbolig og tollsted. I det hele tatt har Torstrand en glemt gylden fortid, som Torstrandsboerne selv bør arbeide for å heve frem i lyset igjen. Topografisk er Torstrand å karakterisere som et flatt slettelandskap mellom de markante fjellknausene ved Larvik kirke på den ene siden og Vestre halsen på den andre siden. Blokkbebyggelsen i sjøfronten har bidratt til å splintre det historisk-topografiske bildet av bydelen. Derfor er det så viktig å hindre ny bebyggelse som viderefører blokkbebyggelsens gjentettende effekt. På Torstrand bør det i hovedsak bygges i maksimalt 2 etasjer. Samtidig bør større deler av bebyggelsen få et bedre vern enn hva som er foreslått i byplanforslaget.

Kartet over Larvik anno 1688 er i likhet med de senere grevskapskartene av rimelig stor nøyaktighet. Kartet viser hager og muligens eiendommer, ikke bygninger. Bygninger kan imidlertid av og til gjettes/avleses etter eiendommenes omriss. At det stort sett har hørt bygninger til hagene er vel opplagt.

Grevsskapsoppmålingene utført i årene rundt 1810 gir et nøyaktig og langt på vei komplett bilde av Larvik by med omegn. Kravene til nøyaktighet og metodikk var strenge og erfaringsmessig er kartbladene svært nøyaktige. Her er flere kartblad satt sammen til et helt bilde av Torstrandområdet. Klikk på denne lenken dersom du vil ha opp en større versjon. KLIKK HER

Amtskartet fra 1832 er hovedsakelig en fremstiling av Vestfold, men nederst i venstre hjørne er et lite kart som viser Larvik by anno 1832. Her er utsnittet.

PLANKARTENE 1-4. Larvik kommune mener alle 4 plankart er likestilt med samme juridiske rettsvirkning. Vi mener det kun er plankart 2, arealformålskartet som har direkte rettsvirkning overfor grunneierne. Det innebærer at plankart 2 er å forstå omtrent med samme kraft som en reguleringsplan. Plankart 1,3 og 4 blir da å regne mer som temakart. De kan binde kommunens planlegging og saksbehandling, men ikke grunneierne som har fått sine rettigheter gjennom plankart 2.

Plankart 1 planstatus
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Kartet viser at reguleringsplaner settes til side og byplanen gjelder i sin helhet foran langs hele sjøfronten. Tilsvarende gjelder for to avgrensede områder inne i bydelen. Det innebærer at gjeldende utnyttelse og byggehøyder erstattes av byplanens skjerping av slike krav til tomteutnyttelse.

Plankart 2 arealbruk
Kartet med relaterte bestemmelser har direkte rettsvirkning overfor grunneierne.

Viser nye byggeområder bolig nærmest hospitalet, på Bakerstomten og i Fiskerveien. Her gjelder fellesbestemmelsenes utnyttelsesgrad min. 200%. Eksisterende gammel småhus-bebyggelse får høy utnyttelsesgrad på sine tomter gjennom kvartalshenvisninger på kartblad 3. Disse må oppfattes som uttrykk før hvilken utnnyttelsesgrad kommunen ønsker for disse kvartalene. Innebærer at området på sikt saneres til fordel for høy utnyttelse og gjentetting av sjøfronten.

Plankart 3 byform bebyggelse
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Området fra Laurvig hospital og østover langs sjøfronten, kvartal 65 er angitt med 10 meters byggehøyder og 150% utnyttelse. 66 og 67 er bakerstomten med industribygg som nå gis boligformål med 250% utnyttelse og 11 meters høyde. 68 er opprinnelige tomter med gammel bebyggelse, de siste gjenværende med sjøkontakt. Her er oppgitt 150% utnyttelse og 11 meters høyde. Her legges det opp til fullstendig gjentetting av Torstrands sjøfront og fjerning av bevaringsverdige tomter og bebyggelse. Kun et lite fåtall bevaringsverdige bygninger er merket. Bevaringsområdet burde omfattet eldre bebyggelse i sjøfronten og nærmest hospitalet burde vært byggeforbud. At man signaliserer at område K bør reguleres til speeialområde for bevaring er bra, men hvorfor ikke viktige deler av sjøfronten og området oppunder og nord og øst for Laurvig hospital samt begge sider av Dronningens gate som fremdeles har karakteristisk gammel bebyggelse bevart. Viktige bygninger mangler rød markering.

Plankart 4 Byform byrom
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Viser tett utnyttelse i sjøfronten og lite byrom utover at eksisterende gateløp fremheves som viktige. At det fremdeles bør være en grøntsone langsjernbanesporene burde være selvsagt. Det forundrer at arealet oppunder Laurvig hospital ikke er fremhevet som viktig ubebygget byrom. Unntaket er Marius brygge hvor byggeplaner er erstattet av parkmessig bearbeidelse.