Untitled Document

Laurvig hospital kan karakteriseres som Larviks svar på Baroniet Rosendal. Oppført 1762 som en enetasjes tofløyet bygning i kalket mur. Utført av murmester Caspar Müller. Oppmålt 1919. Fredet 1923. Opprinnelig oppført som hjem for grevskapets eldre og den funksjonen har bygningen fortsatt. Svært intakt men pietetsfullt innredet for å imøtekomme moderne bruksbehov. En av Larviks viktigste kulturminner. Dessverre utelatt i kommunens utgave av kulturminneanalysen.

Laurvig hospital ligger på en høyde, skjermet mot direkte vær fra havet. Mot vest ligger Tollerodden, mot nord Herregården og mot øst den gamle bydelen Torstrand. Kanskje Larviks eldste sted for fast bosetting. Lav trehus- bebyggelse slutter fremdeles opp mot hospitalets kneisende østfasade. Som et mellomeuropeisk slott eller kloster ruver det store helvalmede taket og den hvitkalkede pussede mureveggen på toppen av en høy gråstensmur. Bakenfor rager kirketårnet opp over hospitalstaket. Under hviler trebyen Torstrand, fremdeles med svært mye av sin gamle lave trehusbebyggelse i behold. Byplanens utbyggingsforslag vil ødelegge dette historiske panoramaet til fordel for ytterligere urbanisering av Torstrand..

PLANKARTENE 1-4. Larvik kommune mener alle 4 plankart er likestilt med samme juridiske rettsvirkning. Vi mener det kun er plankart 2, arealformålskartet som har direkte rettsvirkning overfor grunneierne. Det innebærer at plankart 2 er å forstå omtrent med samme kraft som en reguleringsplan. Plankart 1,3 og 4 blir da å regne mer som temakart. De kan binde kommunens planlegging og saksbehandling, men ikke grunneierne som har fått sine rettigheter gjennom plankart 2

Kartblad 1 planstatus
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Innebærer at gjeldende plan for området som grenser til Hospitalet, oppheves. Den burde i så fall vært erstattet av et byggeforbud i Hospitalets umiddelbare nærhet. Eventuelt innlemmet i et spesialområde bevaring hvor Hospitalet kunne inngå.

Kartblad 2 arealbruk Kartet med relaterte bestemmelser har direkte rettsvirkning overfor grunneierne.

Viser fremtidig boligområde i en liten trekant tett opp i Hospitalet (rødt merket).

Fellesbestemmelsene tilsier utnyttelsesgrad på 200%.

(dersom ikke andre bestemmelser skulle tilsi noe annet.

Kartblad 3 byform bebyggelse Kartet med bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Viser kulturminneforhold. Et fåtall trehus under hospitalet er merket bevaringsverdige. Det innebærer at kommunen skal saksbehandle som om de var det, men det overkjører ikke grunneierens rettigheter til fornyelse.Kvartalsnummer 65 betyr byggehøyde 10 meter og 150% utnyttelse oppunder hospitalets østvegg. Felt C innebærer at kommunen på sikt ønsker en mer parklignende struktur på feltet.

Kartblad 4 byform byrom Kartet med bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning men binder i noen grad kommunens planlegging.

Forteller lite av betydning for hospitalet eller trehusbebyggelsen.

Jernbanesporet omkringliggende vegetasjon oppfattes som verdifull og det gis info om når gatestrekninger (byrom) ble etablert. Strandgatens løp mot hospitalet oppgis å være etablert etter 1850. Arealet øst og nord innefor C kan væreav betydelig høyere alder.

Over: Hospitalets fasade mot Torstrand i dag. Under: Hospitalets fondvegg mot Torstrand etter utbygging i henhold til en moderat utnyttelse av byplanen. Dvs. 10 meter mønehøyde og 150% utnyttelse. Grunneier gis imidlertid gjennom fellesbestemmelsene plikt til å bygge minimum 200% TU.

Byplanforslaget innebærer at utbygger får rett til å utnytte området opptil Laurvig hospital så mye at et sentralt motiv ved et viktig nasjonalt kulturminne fjernes. Området ellers legges åpent for høyere utnyttelse og det finnes ingen føringer som ivaretar et sentralt nærområde og sørger for at utvikling skjer på kulturminnets premisser. Dessuten bør gjenværende gammel trehusbebyggelse i området vernes - om ikke annet så av miljøhensyn.