Untitled Document

Lars jacob Hvinden-Haug skriver i sin opprinnelige kulturminneanalyse om Balders hage: "Konsul J. W. Falchs villa ”Baldershage”, også fra 1879, ble tegnet av arkitekt Henrik Nissen. Han var som Due utdannet i Berlin. Nissen var 1877-1882 kompanjong til Holm Hansen Munthe som tegnet Larvik Bad. Denne villaen er også asymmetrisk utformet, og fikk nybarokkpreg med mansardtak, samt tårnhjelm på den ene fløyen. Mansardtaket er sannsynligvis det første i norsk historisme. ”Villa Parafino” fra 1877 (nå statens representasjonsbolig, Parkveien 45 i Oslo) er tegnet av ham og har også en horisontalvirkning i form av bånd, men i mindre relieff enn her. Etter at kammeherre Treschow bygget om ”Fritzøehus” ved arkitekt Henrik Bull i 1898-1903 fremsto bygningen arkitektonisk som en slags syntese mellom Nedre Nanset og ”Baldershage”."

Bygningen fungerer som et landemerke for folk som møter Larvik sjøveien. Bygningen omgis av en park og suppleres av en tømmervilla som har fungert som gildehall. En svært uheldig fortetting med nytt boligområde ned mot sjøen har lenge truet med å ødelegge den visuelle helheten i området. Byplanforslaget har fortjenstfullt sørget for å utradere utbyggingsmuligheten ved å foreslå båndlegging til friluftsområde. Imidlertid kastes barnet ut med badevannet i det også Balders hagetomten inngår i friluftsområdet helt inntil husveggen. Skal de kulturhistoriske kvalitetene opprettholdes bør eieren/bygningen respekteres og park og bygning istedenfor reguleres til spesialområde for bevaring med ivaretagelse av de kulturhistoriske verdiene som formål. Ingen er tjent med at bygningen skjermes mot sjøen med trær og vekster uten parkmessig behandling.

PLANKARTENE 1-4. Larvik kommune mener alle 4 plankart er likestilt med samme juridiske rettsvirkning. Vi mener det kun er plankart 2, arealformålskartet som har direkte rettsvirkning overfor grunneierne. Det innebærer at plankart 2 er å forstå omtrent med samme kraft som en reguleringsplan. Plankart 1,3 og 4 blir da å regne mer som temakart. De kan binde kommunens planlegging og saksbehandling, men ikke grunneierne som har fått sine rettigheter gjennom plankart 2.

Plankart 2 Arealbruk
Kartet med relaterte bestemmelser har direkte rettsvirkning overfor grunneierne.

Området rundt Balders hage, hovedhus og tømmervilla, foreslås båndlagt til regulering etter Plan og bygningsloven med formål friluftsområde mot sjøen og formål naturvernområde mot syd. Båndleggingen er lagt tett opp i hovedhuset på samme kote. Hovedhuset har park og er i seg selv svært bevaringsverdig med behov for et spesialområde for bevaring som skjøtter kulturverdiene huset forutsetter. Mot syd er bevaringsverdige rester av tyske forsvarsanlegg i fjellet. Burde også omfattes av et spesialområde for bevaring.

Motsetningen til kulturminnevern ligger i at bygning og park krever skjøtsel, mens friluftsformål forutsetter ingen skjøtsel og eier vil neppe interessere seg for å skjøtte om innmarken / området tett opp i huset blir allment tilgjengelig turterreng. Forøvrig er terrenget topografisk sett lite egnet til fri ferdsel.
Uansett er tilstrekkelig fri ferdsel sikret gjennom friluftsloven.

Plankart 3 byform bebyggelse
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Kun bygningen merket som bevaringsverdig. Området rundt med

bl a. Parken bør reguleres til bevaring.

Plankart 4 byform byrom
Kartet med tilhørende bestemmelser har ikke direkte rettsvirkning, men binder i noen grad kommunens planlegging.

Kommunen har lagt et fremtidig friområde kloss opp i hovedhuset.

Området inneholder bl.a. en park og det vil være uheldig om området ikke skjøttes som det. Friområdet virker provoserende og lite hensiktsmessig for kulturminnevernets del. Kanksje heller direkte negativt.