administrasjonens innstilling

ADMINISTRASJONENS INNSTILLING

Larvik kommune har utført et meget imponerende byplanarbeide som fylkeskommunen kan gi stor honnør til. En oppfølging av de mål og intensjoner som ligger i plandokumentet bør være et svært godt grunnlag å bygge på i utviklingen av Larvik by. Fylkeskommunen har følgende faglige råd til planforslaget:

• Fylkeskommunen støtter de hovedgrep som foreslås i planen. En vil spesielt fremheve viktigheten av å få til en bedre arealutnyttelse av både bolig- og næringsarealer, samtidig som grøntområder og bevaringsverdig bebyggelse vernes mot nedbygging. En tettere og mer kompakt by med et klart definert sentrum, vil kunne gi grunnlag for bedre å oppfylle mål og intensjoner i planen.

• Byen har tre handelssentra som medfører at kjøpekraften spres. Dette har som konsekvens at Sentrum ikke fyller de oppgaver og funksjoner som befolkningen ønsker og etterspør. Planens forslag om å stoppe videre utbygging av Nordbyen og Øya er i samsvar med mål og retningslinjer i fylkesdelplanen for utvikling av kjøpsentre og sentrumsutvikling.

• Larvik bør legge til rette for at sentrum gjøres mer attraktivt ved at det kan etableres kjøpesentre og lignende hvor eksisterende og ny bebyggelse inngår. Bruk av innglassede byrom bør kunne tillates dersom dette kan gjøres på en måte som ikke i vesentlig grad forringer fasader og vanskelig gjør allmenn trafikk.

• Planforslaget med kulturminneanalysen legger viktige føringer, og bygger opp under arbeidet med å utforme nye bestemmelser både for kommuneplanen og senere for reguleringsplaner knyttet til verneverdige bygninger/miljøer, idet slike vil være av stor verdi for bevaring av Larviks unike bygningsarv. Det anbefales også å utarbeide formingsveiledere.

Kommunestyret og Fylkestinget har gått inn for lokalisering av ny videregående skole ved Fram stadion. Da kommunen ønsker å se hele planområdet under ett, omfatter båndleggingen større arealer enn det fylkeskommunen har behov for til sitt skoleformål. Den praktiske delen ved reguleringsarbeidet må drøftes nærmere med kommunen i oppstarfasen av planprosessen.

• Farris er hovedvannkilde for store deler av Vestfold og dekker også Porsgrunn. Arealene nord for E18 ved Farriseidet er båndlagt for senere regulering og arealbruken er dermed ikke fastlagt. Av hensyn til evt. forurensing av Farris må kommunen være tilbakeholden med å tillate virksomheter som kan forurense drikkevannskilden. I konsekvensutredningen for ny 4 felts motorvei må forurensingsfaren fra E18 vies spesiell oppmerksomhet.

• Indre havn området anbefales båndlagt for senere regulering. Før en reguleringsplan vedtas og utbyggingen igangsettes, anbefaler fylkeskommunen at fremtidige løsninger for Storgata (rv.303) og jernbanen er avklart, da disse vil gi premissene for området for øvrig. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å planlegge for at jernbanen blir i området i lang tid og at det tilrettelegges for en kollektivterminal nær ved. Bebyggelse i Indre havn nær den fredete stasjonsbygning kan utløse innsigelse på reguleringsplanen og plassering av ny bebyggelse må avklares med vernemyndigheten

• Fylkeskommunen er åpen for å gå i dialog med kommunen om samarbeid i realiseringen av tiltakene i planen.

Tønsberg, 25. januar 2005

Knut Pihl

Konst. fylkesrådmann

Anne Cathrine Sverdrup

Direktør

Innledning

Larvik kommune har utarbeidet forslag til kommunedelplan for Larvik by og ber om høringsuttalelse fra fylkeskommunen. Planforslaget består av 6 dokumenter - Planbeskrivelse, plankart (4 stk), bestemmelser, kulturminneanalyse, trafikkanalyse og handlingsprogram. Hovedutvalget for Plan, areal og miljø avgir høringsuttalelsen på vegne av Vestfold fylkeskommune. Som det fremgår i saksutredningen har administrasjonen under omtale av det enkelte plantema gjort noen konklusjoner, utskilt som kulepunkter. Dette er planfaglige anbefalinger og uttalelser som avgis som råd og veiledning til kommunen. Noen av disse vil naturlig nok være mer politiske enn andre og er derfor løftet frem i rådmannens innstilling.

Saksutredning

Bakgrunn

Planarbeidet startet i mars 2003 og fylkeskommunen sammen med de andre regionale myndigheter har vært holdt løpende orientert om planarbeidet. Fylkeskommunen har også bidratt i arbeidsgrupper , spesielt på kulturvernsiden. Det har således vært gitt råd og veiledning under prosessen. Kommunen har kjørt en meget bred medvirkningsprosses mot befolkningen. Det har vært nedsatt mange arbeidsgrupper hvor ulike organisasjoner og enkeltpersoner har deltatt. Kommunestyret har forankret mål og retningsvalg i en tidlig planfase etter å ha fått seg forelagt en rekke rapporter, analyser og notater.

Det juridiske plandokumentet ”Kommunedelplan Larvik by” består av 4 plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Kartene viser :

1. Planstatus reguleringsplaner
2. Arealbruk
3. Byform - bebyggelse
4. Byform – byrom

Kommunedelplanens gjennomføringskraft skal sikres gjennom handlingsprogrammet.

Planens innhold

Planavgrensing.

Planområdet omfatter hele Larvik tettsted samt den gamle bebyggelsen på Vestre Halsen øst for Lågen. Grensene går fra Bommestad i nord til Fjorden og Fritzøeparken i syd. Fra Lågen i øst til E18 og Farris i vest. Det innebærer at dette er et planområde hvor over halvparten av kommunens innbyggere bor.

Planbeskrivelse. Sentrale tema og fokusområder .

Dokumentet starter med en historisk gjennomgang av Larviks tilblivelse på 1500 tallet med sagbruk og møller lags Farriselven og senere jernverk og oppbygging av ulike industrier frem til 1920 tallet hvor industribyen Larvik har tatt sin form. Byens vekst i de ulike tidsperioder illustreres med gamle kart.

Mål for byutviklingen

Planen angir følgende hovedmål:

1. Bærekraftige prinsipper skal være styrende for utviklingen av byen.
2. Naturkvalitetene og topografiske særpreg skal sikres og fremheves i bybildet.
3. Kulturarven skal sikres og brukes som ressurs i videreutviklingen av byen.
4. Byen skal ha et tydelig definert handelssentrum.
5. Et mangfoldig byliv skal skapes gjennom gode og tydelige møteplasser.
6. Barn og unge skal oppleve trygghet og utfordringer i byen.
7. Gode og begrunnede valg i estetikk og byggeskikk skal være retningsgivende for all formgivning av byen.
8. Det skal stimuleres til etablering av ulike kompetansemiljøer i byen.
9. Funksjonelle trafikkløsninger skal utvikles ut fra hensynet til et godt bymiljø.
10. Larvik by skal være et trygt samfunn som fremmer god helse.
11. Byens identitet skal styrkes gjennom allmenn tilgjengelighet til sjøfronten.
12. Kanalen/ Revet utvikles til en moderne havn for ferge- og godstrafikk.
13. Det skal stimuleres til ulike former for næringsaktivitet, herunder samspill mellom kultur og næring.

Utfordringer og hovedgrep i planforslaget.

Planen tar for seg utfordringer og hovedgrep som er nødvendig for å kunne snu utviklingen i ønsket retning i tråd med hovedmålene. Det fremsettes i handlingsprogrammet en rekke tiltak som man mener er viktig for å kunne styre utviklingen fremover. Det fremgår at dette er tiltak rettet mot ytterligere regulering, utarbeidelse av veiledere, fysiske tiltak som skal gjøres, forslag til prosesser som skal igangsettes for å sikre gjennomføring av planens intensjoner m.v.

Det vises for øvrig til vedlagte dokumenter hva angår planens innhold, kart og bestemmelser.

Administrasjonens bemerkninger

Fylkeskommunens ulike roller som høringspart.

Fylkeskommunen har flere roller og ulike myndighetsoppgaver å ivareta i slike høringsuttalelser - som kulturvernmyndighet, som kollektivtilrettelegger, som regional utviklingsaktør og som formidler av regionale og nasjonale interesser og generell planfaglig veiledning. Som kulturvernmyndighet har man et særlig ansvar for å spille inn synspunkter og forhold som berører automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Fylkeskommunen må påse at kulturminner av regional og nasjonal interesse ikke blir ødelagt eller skjemmet, og gi råd til kommunen om hvordan man best kan forvalte de ulike kulturminner.

Videre må fylkeskommunen se til at føringer og retningslinjer som er nedfelt i fylkesplanen og i fylkesdelplaner blir hensyntatt og innarbeidet i kommuneplanen. Fylkeskommunen har i henhold til loven et veiledningsansvar overfor kommunene i plansaker. Fylkeskommunen har innsigelsesmyndighet etter kulturminneloven og vedtatte, godkjente fylkesplan/-delplaner etter plan og bygningsloven. Fylkeskommunen har også ansvar for regional utvikling i Vestfold og vil også måtte veie denne rollen opp mot myndighetsrollen.

generelle kommentarer

Vestfold fylkeskommune vil berømme Larvik kommune for det omfattende planarbeidet som er gjort for å få til en helhetlig tenkning og utvikling av Larvik by. Dette er en plan som stemmer godt over ens med de målene som ligger i den nylig vedtatte fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling. Planen vektlegger byens kulturminner og vil bruke disse i den videre utvikling. Dette er intensjoner som er helt i tråd med de mål som er satt i fylkesdelplanen om bevaring av kulturminner i Vestfold. Planforslaget synes også å realisere den målsettingen regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold har formulert om utvikling av robuste flerkjernete bystrukturer i regionen.

Larvik kommune har formulert en rekke mål for byutviklingen som fylkeskommunen slutter seg til og som fylkeskommunen bør kunne støtte i det videre planarbeidet og ved realiseringen av handlingsprogrammet.

Dokumentene som fremlegges er oversiktlige, lettleste og godt illustrert, slik at leseren får lyst til å fordype seg videre. De utfyllende bestemmelsene og retningslinjene sammen med kartet er imidlertid meget omfattende, og det svært vanskelig selv for fagfolk å få med seg hva innholdet representerer og konsekvensene av disse. Dette skyldes at planområdet er meget stort og ambisjonene har vært å lage bestemmelser og retningslinjer som nærmer seg detaljplannivå for å kunne sette en del eksisterende reguleringsplaner juridisk tilside. Det vil innenfor et slik stort planområde være så mange ulike interesser som skal ivaretas, at bestemmelser og retningslinjene derfor må bli meget omfattende. Dette fører igjen lett til uoversiktlighet og dermed vansker med praktiseringen av planen både for næringslivet og den enkelte saksbehandler. Det er et spørsmål om ikke planen ville vært tjent med at planområdet i utgangspunktet hadde vært redusert til en tredjedel, hvor det var de sentrale områdene av byen som ble gjenstand for fokuseringen. Det øvrige planområdet kunne vært behandlet som del av kommuneplanens arealdel. Nå vil en anbefale kommunen å arbeide videre med kart og bestemmelser slik at disse blir enklere å forstå og bruke i praksis. Kanskje et kort veiledning i hvordan man skal anvende disse to dokumentene, kunne hjelpe brukerne.

Kommentarer til planens utfordringer og hovedgrep:

Bærekraftig utvikling

• Fylkeskommunen støtter de hovedgrep som foreslås i planen. En vil spesielt fremheve viktigheten av å få til en bedre arealutnyttelse i deler av planområdet, samtidig som grøntområder og bevaringsverdig bebyggelse innenfor byen vernes mot nedbygging. En tettere og mer kompakt by med et klart definert sentrum, vil igjen kunne gi grunnlag for redusert energi bruk både i næringsbygg, i boliger og til samferdsel.

By- og senterstruktur

• Byen har tre handelssentra som medfører at kjøpekraften spres. Dette har som konsekvens at sentrum ikke fyller de oppgaver og funksjoner som befolkningen ønsker og etterspør. Planens forslag om å stoppe videre utbygging av Nordbyen og Øya er derfor helt avgjørende for om man igjen kan få sentrum til å bli livskraftig.
• Kommunen bør samtidig utarbeide bestemmelser og retningslinjer som stopper den økende detaljomsetning av varer i regulerte industriområder. Dette synes ikke å være godt nok ivaretatt i planforslaget.
• Larvik bør legge til rette for at sentrum gjøres mer attraktivt ved at det kan etableres kjøpesentre og lignende hvor eksisterende og ny bebyggelse inngår. Bruk av innglassede byrom bør kunne tillates, dersom dette kan gjøres på en måte som ikke i vesentlig grad forringer fasader og vanskeliggjør allmenn trafikk.

Byliv

• Handel er motoren i bylivet på dagtid og kulturlivet på kveldstid og helger noe planen tar tak i. Kommunen bør også stimulere og legge til rette for at det etableres vesentlig flere boliger i og nær sentrum slik at det er mennesker også i byrommene utover handletid. En estetisk og fysisk opprustning av Sentrum og Indre havn synes nødvendig for å gjøre byen attraktiv for boliger, handel, næring og kultur.

Kulturminnevern

Kulturminneanalysen forteller at byen har en unik mengde trehus fra mange tidsaldre. Kommunen har laget en analyse hvor det er lagt vekt på gode illustrasjoner i form av fotografier. Dette anses å være særlig verdifullt da det øker lesernes/brukernes mulighet for å forstå og senere bruke dokumentet aktivt. Ved å bruke fotografier som dokumentasjon er analysen et solid redskap både i byggesaksbehandling og i planarbeider. Det er gledelig at hele områder, murarkitektur og også nyere bygninger er viet oppmerksomhet. Kommunen har gjennom analysen på en over bevisende måte klart å formidle at Larvik har et sjeldent mangfold av historiske bygninger, og at byens forskjellige eldre områder har særpreg og strukturer som er vesentlige for byens egenart. Larvik by er unik ved at gamle strukturer er opprettholdt slik at man i dag kan forstå hvordan byen var tidligere; både når de enkelte bydelene har blitt til, og hvilket sosialt lag som har dominert bydelene. Kulturminneanalysen munner ut i et oversiktskart. Det er svært positivt at viktige gateløp og torg er markert. Det er også positivt at man trekker ut verneverdige enkeltbygninger slik at man unngår at viktige kulturminner blir borte, selv om de ikke ligger innenfor et definert kulturmiljø/verneområde. På dette kartet har man også markert ”kulturminnemiljø”.

Kulturminneanalysen er tatt videre med inn i dokumentet ”Planbeskrivelse”. Her beskrives utfordringer, og hvordan disse utfordringene kan imøtekommes (kalt hovedgrep i planen). Dette er svært ryddig og oversiktlig. Utvalgte hovedgrep er igjen nedfelt i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen anser at kommunen har klart å gripe fatt i vesentlige utfordringer, og søker å løse disse. Vi ser det som svært positivt at mange tiltak på forskjellige måter tematisk er knyttet til kulturminnevern.

Utover dette er det et lite savn at man i svært liten grad har viet plass til uthus og lignende, særlig viktig er det å vise hvordan uthus fungerer sammen med hovedhus. I byggesaker i verneområder er uthus ofte tema, da det ofte er ønske om å rive disse for en mer hensiktsmessig garasje; gjerne dobbel. Det er et problem at uthus ofte er satt opp av dårlige eller restmaterialer. Dette er sekundære bygninger, og gjenbruk har vært vanlig. Derfor har det ofte vært enklere kledning på uthuset enn på hovedhuset. Hvordan skal vi forholde oss til dette i dag? Mange uthus er i dårlig stand og søknader om å rive disse utgjør en stor del av saksmengden for saker i verneområder. Skal kommunen kreve at nye uthus (eg. garasjer), skal se ut som uthus?

For å få svar på om analysen og bestemmelser er et godt nok redskap for forvaltning av kulturminner må vi peke på hva som er vanskelighetene i dag. Hvor ligger utfordringene i dagens forvaltning av spesialområde bevaring? Gamle hus er ofte små, og tilfredsstiller dermed ikke dagens behov for plass. Man søker å løse dette ved tilbygg/påbygg. En annen vanlig måte å imøtekomme dette på er å bygge arker/takopplett. Som en følge av at folk har mer fritid stiller vi også andre krav til uteoppholdsplass. Folk ønsker derfor balkonger og terrasser. Videre er det vanlig med to biler i en familie, og gamle uthus anses som uhensiktsmessig. Mange ønsker dobbel garasje. Alle skisserte utfordringer fører til at de gamle størrelsene blir endret. Det må derfor gode bestemmelser til, slik at man kan få til en rettferdig og god forvaltning av bygninger i verneområdene, samtidig som folk skal trives i gamle hus. Kommunen har fanget disse problemstillingene i bestemmelsene under § 9. Kommunen søker videre å møte disse utfordringene ved å senere lage veiledere. Fylkeskommunen anser at dette bør være en god måte å møte utfordringene på.

Noen mindre uklarheter i planen tas opp med kommunen på saksbehandlernivå.

• Larvik kommune har klart å dokumentere byens kulturminner som en forståelig og naturlig del av dagens situasjon i Larvik. Ved å vise byens utvikling, både i tekst, kart og bilder, forstår man hvorfor Larvik i dag er den byen den er. Ved å sette fokus på kulturminnene og den egenart de gir byen, klarer kommunen å vise hva som er byens identitet.
• Fylkeskommunen ser fram til å arbeide videre med nyere tids kulturminner sammen med Larvik kommune. Planforslaget med kulturminneanalysen legger viktige føringer, og arbeidet med å utforme nye bestemmelser både for kommuneplanen og senere for reguleringsplaner knyttet til verneverdige bygninger/miljøer, er av stor verdi for bevaring av Larviks unike bygningsarv.

Byggeskikk- arkitektur- estetikk

• For å kunne lykkes med å videreutvikle Larvik by til ett attraktiv sted, er det helt avgjørende at man setter fokus på byggeskikk, arkitektur og estetikk. Skal man over tid klare å holde fast på de konklusjoner og prinsipper som trekkes i denne planen, bør det utarbeides formingsveiledere for sentrumsbebyggelse, bestemmelser og retningslinjer for bebyggelse, byrom og ferdselsårer. En fysisk modell av bysentrum hvor all ny bebyggelse kan ”testes” ut, vil være en nyttig hjelp for byggherrer, politikere, saksbehandlere og byens befolkning generelt.
• Kompetansen knyttet til disse tema er ikke spesielt utviklet eller fokusert , verken i Larvik eller andre kommuner i fylket. Skal kommunen lykkes i å gjøre vesentlige fremskritt på dette området, vil en tilrå at det iverksettes et bredt kompetanseprogram rettet mot saksbehandlere, byggmestere og konsulenter. Fylkeskommunen vil i 2005 kunne tilby et kurs i bygningsvern hvor byggeskikk, arkitektur og estetikk blir sentrale tema.

Grønnstruktur

• At grønstrukturen og de grønne arealer opprettholdes for fremtidige generasjoner, er et av de viktige kriteriene for å skape et attraktivt boligmiljø. For barn og unge er leke og oppholdsarealer i nær tilknytning til boligen en særdeles viktig forutsetning for å kunne utvikle motoriske ferdigheter og for fremme og stimulering av fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene og senere i livet. Nær-friområder med turstier har dermed stor betydning for folks helse og trivsel i alle livsfaser. Grøntarealer har i byer og tettsteder en tendens til stadig å bli ”musespist” av ulike utbyggingstiltak. Over noen tiår kan viktige leke og grønntarealer helt forsvinne. Det anbefales å legge vekt på å utforme gode bestemmelser for leke- og oppholdsarealer slik at kvaliteten opprettholdes. Det anbefales at kommunen ved oppkjøp eller klausuleringer sikrer alle lekeområder og viktige grøntområder, slik at byen for fremtiden kan stå godt rustet til å ta imot en vesentlig høyere befolkning enn den har i 2005.  

Næring og arbeid

• Kommunen ønsker og trenger flere arbeidsplasser dersom man skal kunne utvikle byen videre. Det anbefales at det i og nær sentrum legges til rette for bedrifter som har et lite arealbehov pr. ansatt og mer arealkrevende bedrifter eller bedrifter med stor transportbehov lokaliseres i kommunens industriområder. Dette vil redusere transportbehovet og trekke flere mennesker inn mot sentrum og dermed styrke grunnlaget for handel, kultur og kollektivtrafikk.
• Forslaget om å øke utnyttelsesgraden i regulerte næringsområder støttes da arealene i mange av disse områdene er svakt utnyttet. Kommunen bør vurdere å utarbeide en handlingsprogam på hvordan dette kan gjennomføres.

Bolig

• Å utvikle nye boliger innenfor planområdet bør være et satsingsområde. Området er meget stort og vil kunne gi grunnlag for flere tusen nye boligenheter i fremtiden. Imidlertid vil det være en del områder som ikke egner seg for fortetting av ulike årsaker. Det anbefales derfor at kommunen prioriterer utarbeidelse av en plan for fortetting og hvor bl.a. bevaringsverdig bebyggelse og grønntområder gis tilstrekkelig vern mot nedbygging.

Offentlige institusjoner og allmennyttige formål.

Kommunestyret og Fylkestinget har gått inn for lokalisering av ny videregående skole ved Fram stadion. Dette området er båndlagt for skole i planforslaget, hvilket medfører at kommunen og fylkeskommunen som tiltakshaver må igangsette reguleringsarbeide senest fire år etter kommunens vedtak i denne kommunedelplanen. Da kommunen ønsker å se hele planområdet under ett, omfatter båndleggingen større arealer enn det fylkeskommunen har behov for til sitt skoleformål. Den praktiske delen ved reguleringsarbeidet må drøftes nærmere med kommunen i oppstarfasen av planprosessen.

Trafikk

Kommunen fremlegger en trafikkanalyse hvor det i tilknytning fremsettes en del nye vegløsninger for byen. Analysen tar også for seg en del løsninger som tidligere ble vurdert i tilknytning til Transportplanen for Larvik (1995) og i mulighetsanalysen da kommunedelplanen for Torstrandstunnelen ble godkjent. Fylkeskommunen kjenner de utredninger som der ble gjort. Denne trafikkanalysen har ikke vurdert de fysiske forhold og heller ikke økonomi knyttet til byggingen. Forslagene synes derfor bl.a. å være svakt begrunnet og må vel oppfattes som et forstudie til en langt grundigere planlegging som er nødvendig før konklusjoner trekkes.

Larviks hovedutfordring er å finne en trasse for øst vest forbindelsen over Indre havn og Torstrand. Dette har vært et sentralt tema gjennom hele 90- årene å utrede løsninger som er realiserbare i forhold til byggegrunn og økonomi, og som tilfredstiller byen krav om fremkommelighet, samtidig som bymiljøet blir ivaretatt. Statens vegvesen og kommunen utredet ulike alternativer som konkluderte med vedtak om kommunedelplan for Torstrandtunnelen. Senere ble det igangsatt reguleringsplanarbeide for videre fremføring av riksveien over indre havn området, uten at dette arbeidet har blitt sluttført. Løsninger med ny veg over og under bakken ble drøftet. Trolig er en nedsenket løsning parallelt med Storgata det som er nødvendig for å føre gjennomgangstrafikken frem til Torstrands tunnelen på en miljømessig god måte. Skal kommunen kunne komme i gang med regulering og utbygging av Indre havn vil det være helt nødvendig at man først har fått avklart hvordan gjennomgangstrafikken i fremtiden skal ledes.

Østover fra dagens jernbanestasjon er det satt av trase for ny Vestfoldbane i tunnel, parallelt med Torstrandtunnelen. Denne vil fjerne mye av støyproblematikken og gi bedre kurvatur som igjen gir mulighet for større hastighet for toget. Dette er viktig i den modernisering av Vestfoldbanen som er startet opp og som det gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transport plan (NTP 2006 – 2015) ser ut til vil bli intensivert. Ved stasjonen er imidlertid linjeføringen lite god og dette må avklares med Jernbaneverket. Kommunen bør i sin planlegging legge til grunn at jernbanen blir i dette området i overskuelig fremtid.

Planen foreslår en forlengelse av Yttersjøveien til et nytt kryss med E18. Denne ”nordre ring” vil avlaste bygatene i nord-sydlig retning (bl.a. Nansetveien/Gamle Kongevei). Nordbyen blir med en slik vegtilknytning liggende som et kjøpesenter nær E18. Dette er forhold som må vurderes nøye i forbindelse med KU for E18. En slik ny veg vil også øke trafikken over Hovland, hvor det er mange boliger og veien vil mellom E18 og Nordbyen ødelegge verdifulle planlagte boligarealer.

Planens bestemmelse §8.1 og §8.2 tar opp forholdet til planlegging av et overordnet hovedveinett. Dette forutsettes løst gjennom KU for utbedring av E18 Bommestad- Farriseidet. Det er vanskelig å se at de store planutfordringer som ligger i dette planforslaget i sin helhet kan innbefattes i konsekvensutredningen for E18.

Det helt avgjørende at fremtidig vegløsning for rv. 303 (Storgata) og justert jernbanetrasse er avklart før frigitte arealer i Indre havn bygges igjen. Det anbefales derfor at kommunestyret gjør vedtak om å igangsette dette planarbeidet snarest slik at fremtidige trasseer kan innpasse i en ny reguleringsplan.

Samfunnsikkerhet

• Farris er hovedvannkilde for store deler av Vestfold og dekker også Porsgrunn. Arealene nord for E18 ved Farriseidet er båndlagt for senere regulering og arealbruken er dermed ikke fastlagt. Av hensyn til evt. forurensing av Farris må kommunen være tilbakeholden med å tillate virksomheter som kan forurense drikkevannskilden. Man bør også være varsom med å fylle ut masser i Farris som kan virvle opp bunnsedimenter og dermed forurense, med mindre en konsekvensutredning gir nødvendig avklaring. I konsekvensutredningen for ny 4 felts motorvei må forurensingsfaren fra E18 vies spesiell oppmerksomhet.

Sjøfronten (Indre havn)

Kommunestyret har besluttet at fergeleiet skal flytte fra Indre Havn til Kanalen i Larvik havn Øst. Avtalen med Colour Line går ut i 2009. Dermed frigjøres store arealer omkring dagens fergeterminal, og kommunen ønsker å utvikle dette området i en kombinasjon av kultur, boliger, næring og parkarealer. Kommunen uttrykker at det skal utarbeides en arkitektkonkurranse og reguleringsplan før man starter en utbygging. På arealplankartet som er juridisk bindene er det imidlertid vist en detaljert arealbruk som tilsvarer en flatreguleringsplan, hvor man har tegnet nye kvartaler bygget over jernbanen, veier, parker, og utgravinger av sjøfronten med nye bryggeanlegg. Det er ikke tatt hensyn til jernbanens behov for å forskyve sporene sydover, evt. ny trasse for rv.303 er ikke planlagt ( se under Trafikk ovenfor) og bebyggelsen er plasser rett foran den fredete stasjonsbygningen.

• Bakgrunnen for og beslutningsgrunnlaget for å gå ned på reguleringsplannivå slik som vist på plankartet er ikke dokumentert, og fylkeskommunen vil fraråde at man nå viser i detalj hvordan dette området skal utnyttes. Ikke minst er det betenkelig at kostnadene ikke er beregnet. Hva koster det eksempelvis å fjerne eksisterende steinfyllinger for å lage nye bassenger? Bebyggelse nær den fredete stasjonsbygning kan utløse innsigelse på reguleringsplanen. Området bør båndlegges for senere regulering slik som er gjort for andre større utbyggingsområder i planen. Hvordan området kan reguleres i fremtiden kan om ønskelig vises som en illustrasjon. Før en slik detaljregulering finner sted må infrastrukturen som veg (rv.303) og bane være avklart da disse vil gi premissene for området for øvrig. Kommunen må også planlegge for at det kan etableres en god kollektivterminal nær jernbanestasjonen i fremtiden.

Arealplankartene

De juridiske kartene har i det vesentlige svært bra kvalitet. For å øke lesbarheten bør en vurdere å endre noe på målestokken for de sentrale delene av byen. Tegnsymboler bør for ikke å bli misforstått tegnes med samme strektykkelse på tegnforklaringen som på kartet. Eksisterende områder regulert til spesialområde bevaring kan med fordel også vises på hovedkartet (kart 2)

Bestemmelser

De utfyllende bestemmelsene og retningslinjene er som omtalt innledningsvis meget omfattende. Da det er disse sammen med arealplankartet som er utgjør det juridiske dokumentet ”Byplanen”, er det av stor viktighet at bestemmelsene er riktig utformet i forhold til kart og de målsettinger de skal ivareta. Da det vil føre for langt å gå i detalj på dette i denne saksutredningen, er fylkeskommunens faglige råd formidlet gjennom et eget møte med kommunens saksbehandler.

Handlingsprogram

I det framlagte handlingsprogrammet er det formulert en rekke tiltak som berører fylkeskommunen, noen med klar adresse, andre med en mer åpen invitasjon til alle berørte til å bidra. Kommunen har vært i dialog med fylkeskommunen underveis i planprosessen og flere av tiltakene er drøftet administrativt. Fylkeskommunen vil bidra i de tiltakene der det er en klar adresse til oss og er åpen for å gå i dialog med kommunen om samarbeid i realiseringen av flere andre tiltak i planen.

Konklusjon

Larvik kommune har utført et meget imponerende byplanarbeide som fylkeskommunen håper og tror vil gi de beste forutsetninger for det videre arbeidet med å utvikle byen og omegn slik som målsettinger og intensjoner er nedfelt i denne planen. Planen er logisk bygget opp og den er særdeles god på å formidle de tanker og ideer som ligger bak. Mange av byens borgere har gitt sitt bidrag og det gir det beste grunnlag for fremtidig eierskap og realisering.

Når dette er sagt må vi samtidig påpeke at de investeringer som er gjort i form av utredningsarbeide bare utgjør en liten brøkdel av de totale utredningsarbeider og investeringer som denne planen utløser i fremtiden. Svært mange av tiltakene som foreslås, må trolig kommunen selv bære, og dette representerer betydelige summer. Andre tiltak er rettet mot private, eller i felleskap med kommunen og andre offentlige myndigheter.

Den største utfordringen som denne planen stiller kommunen ovenfor på kort sikt, er å ha nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre alle de reguleringsplaner, arkitektkonkurranser, konsekvensutredninger, veiledere og andre større utredningsarbeider som denne planen utløser. Dersom kommunen ikke klarer å få disse arbeidene gjort tidsnok, vil saksbehandlingen av plan- og byggesaker bli en betydelig flaskehals, og dispensasjoner fra planen er eneste utvei. Det antas at kommunen er klar over den utfordring som her er tilstede, i motsatt tilfelle kan fallhøyden bli meget stor og resultatet bli det motsatte av det planlagte.

Fylkeskommunen vil for sin del stille seg åpen for å diskutere tiltak i planen som det er naturlig at fylkeskommunen deltar i.

TILBAKE TIL FORRIGE SIDE

TILBAKE TIL BYPLANKRITIKK